Foto: Lennart Fjell

Kulturloven – veggpynt og et dødt dokument, eller et aktivt politisk virkemiddel?

Resultat fra spørreundersøkelse om Kulturloven

NOKU gjennomførte i 2018 en undersøkelse i den kommunale kultursektoren om Kulturloven og dens praktiske betydning i kommunenes, fylkeskommunenes og andre kulturaktørers praktiske arbeid med kultur i landet.

Spørsmålene vi stilte var følgende:

  • Hvordan brukes kulturloven hos dere? Hvilken betydning har den for dere?
  • Hva ser dere ev. som svakheter ved loven slik den er i dag, slik den brukes og slik den fungerer? Hva ser dere av behov og mangler ved dagens lovverk?
  • Hvordan kan ev. kulturloven styrkes, bli mer relevant og nyttig?

Store ytterpunkter, men flere gjennomgående tendenser 

Svarene har store ytterpunkter: En kommune rapporterer om at kulturloven er som pynt på veggen, en annen igjen kaller den et ønske om god jul og godt nyttår, mens i andre kommuner meldes det om at den er aktiv for å understreke kommunens forpliktelser for å legge til rette for et mangfold av kulturaktiviteter.

En gjennomgående tendens er at kommunene ønsker en mer detaljert og forpliktende kulturlov. Den konkrete bibliotekloven trekkes ofte frem av respondentene som et ønskemål. Problemet ved kulturloven anses i hovedsak å være at den i for liten grad forplikter kommunene til å følge opp og tilrettelegge for kultur i den politiske forvaltningen. Kulturloven – og dermed kulturen og tilbudet – drukner blant områdene som er lovpålagt kommunene å tilby, herunder skole og eldreomsorg. Uten sterke stemmer som snakker frem kulturen, blir det lett at man tilbyr kun et minstemål i den kommunale forvaltningen – kulturloven har ingen praktisk konsekvens utover at man må sørge for et verken målbart eller tallfestet tilbud til innbyggerne. Hvor langt man da må gå i å tilby et mangfold av kulturtjenester, står og faller på tolkningen til kommunens bevilgende myndighet.

Manglende kjennskap til lovverket?

Flere påpeker også at lovverket ikke er kjent nok, verken blant dem som skal jobbe i kulturadministrasjonen eller blant politikere. Konsekvensen er en lavere vilje til å gi bevilgninger, og til at arbeidet med kulturen ikke prioriteres i kommunene. Som resultat frykter flere at lovens krav ikke blir oppfylt ute i kommunene. Intensjonene i loven anses som gode, men det stilles spørsmål ved om kravene i loven faktisk blir gjennomført og benyttet i kommunenes praktiske arbeid.


Noe som kan trekkes frem fra undersøkelsen, er at både kunnskap om og aktiv bruk av kulturloven, varierer i stor grad. Flere trekker frem at kulturloven brukes og er et grunnlag for arbeidet i kommunene, men det kan virke som at dette hovedsakelig er realiteten i kommuner som allerede har et fokus på kultur, og dermed også har politikere som også jobber for de samme målene.

Politiske drivkrefter
Politisk vilje og engasjement, samt pålegg fra politisk hold om å faktisk fremme kulturen, trekkes også frem som en vesentlig faktor for å bygge opp og utvikle et variert og sterkt kulturtilbud i kommunene. Flere påpeker at kulturloven i liten grad blir brukt som argument og verktøy i arbeidet med å styrke kulturens ståsted i de norske kommunene, og at dette kan styrkes for å få et bredere tilbud til innbyggerne. En respondent skriver: «Politisk sett svikter loven fordi det ikke er noen sterke interessegrupper / politisk bevegelse som står bak loven og ønsker å bruke den som ammunisjon.» Den er for generell og lite etterprøvbar, dermed er det også små muligheter for å bruke loven for å vinne politisk gjennomslagskraft og politisk styrte bevilgninger til kultursektoren. I stedet for å settes i sammenheng til og ses som en styrkende faktor i arbeidet for helse, barn, eldre og befolkningen og samfunnet generelt, settes kulturen på sidelinjen og blir den tapende part i budsjettforhandlingene. Andre igjen anser det generelle i loven som en styrke. Nettopp ved å måtte arbeide seg frem til det spesifikke i en åpent formulert lov, kommer man frem til gode arbeidsmetoder og god politikk for sin kommune. 

Men dette er ikke tilfelle for alle kommuner - og det er kanskje et betimelig spørsmål å stille om de kommunene som ikke har en politisk ledelse som ønsker å satse på kultur, kunne trengt en styrket kulturov som hadde fungert som et insitament for å få politisk ledelse til å satse på den lokale kulturen?

Heller øremerking av midler enn lovgivning?
Øremerking og direkte bevilgninger av midler trekkes frem av flere som en mulig løsning fremfor en mer konkretisert lov. Usynligheten som følger av at det ikke stilles rapporterings- og statistikkrav, er også en svakhet ved loven, og gjør det vanskelig å følge opp utviklingen på kulturfronten. Kulturloven per i dag setter kort og godt ikke tydelige nok krav til kulturadministrasjonene. Tolkningsrommet gir utydelighet og dermed også manglende budsjetter om det ikke er politisk vilje til å øke dem.

Veien videre
Oppsummert er signalene fra respondentene at man ønsker seg en mer konkret lov, med sanksjonsmuligheter og politiske virkemidler, som aktivt viser til og setter kulturen i forbindelse med prioriterte områder som psykisk og fysisk helse, oppvekst, skole og eldre, både lokalt og nasjonalt. Dette er også noe majoriteten av respondentene i NOKUs undersøkelse ønsker og etterspør. Det er ikke færre krav man vil ha, men flere – og oppsummert kan man si at sterkere og tydeligere krav og retningslinjer vil hjelpe arbeidet med å utvikle og løfte frem gode og mangfoldige kulturtilbud i kommunene. NOKU leser fra svarene som har kommet inn, at det blant kulturadministrasjonene rundt om i landet er stort engasjement og vilje, men at man trenger et slagkraftig og håndfast verktøy som kan bidra til at kulturen blir prioritert på linje med de satsningsområdene i kommunene som per nå er lovfestet. Som flere sier det – i kampen med de lovfestede områdene, når dessverre ikke kulturen opp.

/share/mime/48/pdf.png Svar på undersøkelsen
(svar-undersokelse.pdf, 346kB)


    Norsk kulturforum - NOKU
    c/o Sentralen, Postboks 183,Sentrum, 0102 Oslo
    Besøksadresse: Øvre Slottsgate 3
    Telefon: (+47) 948 37 655, 

    E-post: post@noku.no


   © Norsk kulturforum, 2016.
    Alt innhold er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven).
    Innholdet kan ikke benyttes kommersielt uten samtykke fra Norsk kulturforum.


Utviklet av Imaker as