Kulturen i Hardanger mister kraft

-Ferskvaredisken er tom!

Odda kommune har på grunn av utfordrende økonomiske utsikter (færre innbyggere, høyere utgifter, lavere inntekter) vært tvunget til å kutte i sitt driftsbudsjett, og det gikk for 2018 hardest ut over kulturbudsjettet. De måtte foreslå kutt på 30%. Kommunestyret vedtok kuttene og må redusere sin kulturavdeling med seks årsverk. I tillegg deles tjenesten på to sektorer. De lovpålagte tjenestene som bibliotek, kulturskole, etc. legges under oppvekst. De prosjektbaserte kulturtiltakene i Odda, som Litteratursymposiet, legges under Samfunnsutvikling på Teknisk.

I følge kommunalsjef kultur- og idrett, Lage Thune Myrberget, har kulturfeltet gått fra å være en aktiv tilrettelegger og utvikler av lokalt og regionalt kulturliv til å bli en ren driftsorganisasjon. Da har ikke kommunen råd til å holde en egen kommunalsjef med lønn. Derfor ble også øverste lederrollen kuttet.

I dette intervjuet reflekterer den avtroppende kultursjefen Lage Thune Myrberget om hva som er farene ved å underkjenne kommunens rolle som samfunnsutvikler også på kulturfeltet.

Kulturen i Hardanger mister kraft. - Ferskvaredisken er tom! 
intervju med Lage Thune Myrberget

 - Jeg har jobbet som kommunalsjef kultur- og idrett i Odda kommune siden mai 2015. Odda er en liten kraftkommune med 6900 innbyggere og et totalbudsjett på 768 mill. Kulturbudsjettet var på ca. 16 mill og hadde ca. 20 årsverk. Siden jeg startet har vi gått opp 110 plasser på den nasjonale kulturindeksen og er i dag på 49`de plass. Dette handler om både organisering, produktivitet og bedring av rapportering.

I Hardanger er vi totalt 7 kommuner i dag. Siden jeg kom hit har vi mistet tre kultursjefer. To av kommunene har 20% kultursjef inne i stillingen til oppvekstsjefen. Det er kun to kommunalsjef/kultursjefer i Hardanger som har 100% kulturansvar, og det er kun en av disse som sitter i rådmannens ledergruppe (Odda). Det er denne siste som nå forsvinner helt.

En kraftig svekkelse i flere kommuner? Hva er konsekvensen av dette?
- Ja det har vært en gradvis svekkelse i alle kommunene. Vi er jo mange små kommuner som er helt avhengig av samspillet mellom kommune, privat og frivillig sektor. Når kommunen kutter svekkes kompetansen, kvaliteten og profesjonsblikket. Det kan se dramatisk ut, men samtidig kan en 20% kulturkommune ende på 33. plass i kulturindeksen (Ullensvang Herad). Dette viser blant annet at engasjement hos frivillige og fastboende kunstnere slår positivt ut. Mindre penger på kostra og høyere score på Kulturindeksen.

- Men kultur er mer enn underholdning og aktivitet.

Når vi kutter kultur i små kommuner mister man den brede forståelsen av kultur. Kultur som virkemiddel i samfunnsutviklingen. Når fagligheten forsvinner i organisasjonen må vi håpe på fagligheten i det private og frivillige. Kommunen skal jo skape forutsigbare forhold. Med slike kutt svekkes også muligheten for strategiske visjoner og gode kulturplaner. Også mister kommunene ad.hoc.-ressurser, personell og kompetanse til å håndtere arrangementer, innspill, prosjektforståelse, prosjektstøtte og profesjonsutvikling av hele kulturfeltet. En annen ting er publikumsutvikling. Noen bør jobbe med å “se” innbyggerne. Deres interesser. Deres identitet. Deres historie. Deres nysgjerrighet. Deres mangfold. Deres grenser. Og så skal de utfordres. Kunst og kultur skal være meningsbærer og utfordre mentaliteten og holdningene i samfunnet.

Hvorfor svekkes kultur i de små kommunene i Hardanger?

- Kultur oppfattes som underholdning og har en kostnad. I lovverket sies det ikke mye om kvalitet eller omfang på bibliotek og kulturskole. Det er liten forståelse av at kulturarbeid bidrar til samfunnsutvikling. Kulturarbeid er samfunnets sosial bærekraft. Det er mye mer enn underholdning, sier Lage Thune Myrberget.

- Jeg tror at politisk og administrativt nivå oppfatter frivillighet og dugnadsarbeid som en viktig indikator for vår kultur. Siden dette arbeidet er gratis oppleves det som en “sterk og viktig” indikator på vår kultur og identitet. Men når frivilligheten og dugnadsånden svekkes står man igjen med et spørsmål: Er det blitt en ukultur? Hva skal vi tenke når folk ikke lenger vil være frivillige? Skal vi betale dem? Vil vi ikke la oss underholde av hverandre? Skal vi betale for å oppleve noe?

Hvorfor fjerne kultursjefen?

Når budsjettene skal kuttes må vi se oss selv i kortene. Hva trenger brukerne? Hva gjør vi? Hva gjør andre? Hvor mye penger bruker vi? Hvor mye bruker andre? Hva er forskjellene? Hva er lovpålagt? Hvilken rolle skal kommunen ta for fremtiden?

Basert på alle disse spørsmålene og den økonomiske realitetene i Odda kommune ble vurderingen følgende: Tenk på brukeren først. Behold en smart struktur. Sikre seg rett kompetanse. Velge de rette oppgavene. Samt sikre en god prosess og godt samarbeid med fagforbundene.

Men - Odda er inne i en kommunal sammenslåingsprosess. Vi skal bli Ullensvangs kommune sammen med Jondal og Ullensvang i 2020. Odda varer i 2 år til. Vi kunne derfor vurdere utsiktene for vekst og utvikling gjennom å se etter prosesser i kommunesammenslåing. F.eks. Hvor skal ansvaret for kultur plasseres i den nye kommunen? Kan vi slå sammen kulturfeltet før resten av organisasjonen? Kanskje etablere ny kulturavdeling med en gang og utarbeide kulturplan sammen med de tre kommunene - mens vi jobber med sammenslåing? Kan vi styrke kulturens rolle gjennom slik tenkning? Får vi det politiske med oss på det?

Vi landet på at vi måtte rydde opp hjemme først. Både for å sikre gode drift, samt tilpasse oss den organiseringen vi ser for oss i den kommende kommunen. I dette puslespillet hadde vi ikke lenger penger til alt. Ved å kutte øverste leder kunne vi f.eks. behold kommunalt kinotilbud. Vi valgte å prioritere drift av kulturtjenestene fremfor innovasjon, nytenkning og utvikling. I en stor kommune ville ikke dette fungert, men vi er en liten kommune. Da må vi drifte egne tjenester og stimulere til utviklingen i frivillig og privat sektor.

Hvilke oppgaver skal et moderne samfunn ha fokus på for å sikre en balansert tjenesteproduksjon og sosial bærekraft? Hva kan styrke kultur sin rolle og posisjon i utvikling av gode kommuner for fremtiden? 

Jeg tenker organisasjonen kommune i tre nivåer: 

• Strategisk nivå (velge inn og velge ut - vurdere ulike retninger og virkemidler for langsiktig utvikling. Fokus på samfunnsutvikling - hvor kultur inngår. Dette skjer i Rådmannens ledergruppe hvor kommunalsjef kultur kan være en del av teamet. Kan være kommunalsjef kultur sin ledergruppe). 

• Taktisk nivå (Målet er satt, men: Hva skjer - når skjer det - hvor skjer det - hvem gjør det osv. Dette er gjerne virksomhetsledere på kulturskole, bibliotek, kinosjef, kulturhusleder, kulturkontor osv.) 

• Driftnivå (fagfolk i 1. linje produksjon. Billetter på kino. Musikklærer. Bibliotekar, badevakter, frivilligsentral osv.  
Kultursjefen er på vei ut. Han mister sin posisjon. Jeg tror det skyldes at politikere og administrasjon tenker for mye på underholdningssjefen. De ser ikke samfunnsdelen i kultur. Ser alle kulturledere samfunnsansvaret? 
 
Jeg tror kulturfeltet kan posisjonere og styrke seg ved å ta til seg disse fire områdene/fagfeltene: 
1. Identitet  
2. Kommunikasjon 
3. Digital kultur 
4. Bedriftskultur (kommunens egenkultur)
 
1: Identitet
Alle menneskelige opplevelser blir kultur. Kultur skaper en identitet. Identiteten kan være bevisst eller ubevisst. Forstått eller uforstått. Dette ser man når man undersøker eget omdømme. 
 
Når kulturarbeidet i en kommune handler om trivsel og sosial bærekraft kan man spille på alle de andre områdene: Teknisk, bygg- og eiendom, helse og omsorg, barnevern, skole, sentrumsutvikling osv. BL.a. kan man shoppe fra 15 FN-bærekraftsmål og sette seg felles mål i kommunen. Alle områder jobber da for å styrke samfunnskulturen. 
 
2: Kommunikasjon
Kommuner skal være transparente demokratiske organisasjoner. De trenger å kommunisere med borgere. Informere til borgere og partnere. 
 
En kommune er også en bedrift med mange ansatte. Intern kommunikasjon er ofte målestokken på hvor bra man kommuniserer ut. 
 
Dersom informasjonsavdelingen forstås som kultur får kultur en viktig posisjon og man blir mer fokusert på kommunikasjon enn informasjon. Dynamisk dialog med borgerne er klokt. Dette ligner svært mye på det kultur allerede gjør med bibliotek, kulturhus, kino, bad, kulturarrangementer osv. Vi driver med kommunikasjon og er sentrale tilretteleggere for at folk skal møtes. 


3: Digital kultur

Kulturen digitaliseres. Digitalisering endrer publikums konsum av kultur. De kommende generasjonene forventer seg noe helt annet fra scenen enn det som serveres i dag. Prebz og Dennis har en hel generasjon med seg inn i kulturhus, biblioteker, kinoer. Også er de allerede stjerner på Youtube. Hva gjør kinoen om 10 år når Netflix, HBO, Amazon Prime og Youtube er premissleverandør? Hva gjør biblioteket? Hva med kulturskolen når elevene lærer mer av en Youtube-pedagog fra Brasil?
IKT-avdelingen tenker på ROS og brannmurer, men hvordan vi samhandler og utvikler oss sammen med teknologi - det er kultur.

Alt fra streaming av kommunestyremøter til Google Streetview på Trolltunga og egen mediakanal med hashtag-strategi.  Så: Når hele landet digitaliseres bør kulturfeltet ta hånd om refleksjonene og styrke sin rolle i kommuner som organisasjon.

4: Bedriftskultur
HR tar seg av folks samhandling og utvikler organisasjonskulturen. Eksempelvis ser vi nå hvordan ulike bransjer sliter med kulturelle dimensjoner knytta til #metoo.

I organisasjonskulturell teori jobber man med utgangspunktet i “felles grunnleggende antagelser” ( Professor Edgar H. Schein). Kultur er lite håndfast og en uklar faktor, men det er likevel limet i organisasjonen. Derfor må det tas på alvor. Dersom kulturfeltet også vender seg INNOVER i organisasjonen, så får man aktualisert den kulturelle dimensjon og kan jobbe med utvikling av den sosiale bærekraft. Dette kan være alt fra informasjonsarbeid, språkvask, “syngende kommune”, julebord, seremonier, heder og ære, menyen i kantina og presentasjon av årsrapport. Små detaljer gir store opplevelser.

Styrking av bedriftskultur øker trivsel på jobben, øker produktiviteten og utvikler en stolt og eid identitet. Da blir omdømmet til kommunen forbedret og innbyggerne vil oppleve en forskjell.

Dette er fire fokuspunkter for styrking av kultur i kommunale organisasjoner. Jeg ser at kultur kan bidra til at disse områdenes behov vil utvikle hele samfunnet. Tverrsektoralt og fremtidstenkende. Kulturen kommer mer på sin plass i både egen organisasjonsdrift, tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling. Kultur er mer enn underholdning. 

Er vi klar for å jobbe for en slik fremtid? spør Thune Myrberget. 




Les flere blogginnlegg

Kategorier

Skribenter

    Norsk kulturforum - NOKU
    c/o Sentralen, Postboks 183,Sentrum, 0102 Oslo
    Besøksadresse: Øvre Slottsgate 3
    Telefon: (+47) 948 37 655, 

    E-post: post@noku.no


   © Norsk kulturforum, 2016.
    Alt innhold er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven).
    Innholdet kan ikke benyttes kommersielt uten samtykke fra Norsk kulturforum.


Utviklet av Imaker as